wordify
bokmålsordboka
gevær
SUBSTANTIV
Fra ty.; besl med verge
håndskytevåpen med langt løp; børse
På aksel gevær!
Brukt i militært kommandorop om å legge gevær hvilende mot skulderen
I gevær
Med våpen
I full beredskap
Presentere gevær
Gjøre honnør med geværet
geværgranat
SUBSTANTIV
Granat som kan skytes ut med gevær
geværhane
SUBSTANTIV
Mekanisme som slår mot fenghetten i et skytevåpen ved avtrekk; jamfør hane
geværkolbe
SUBSTANTIV
Bakre del av skjeftet på et gevær
nynorskordboka
gevær
SUBSTANTIV
Frå ty.; smh med verje
handskytevåpen med langt løp; børse
På aksel gevær!
Brukt i militært kommandorop om å kvile eit gevær mot skuldra
I gevær
Med våpen
I full beredskap
Presentere gevær
Gjere honnør med gevær
geværeksersis
SUBSTANTIV
eksersis i slutta orden med gevær
geværgranat
SUBSTANTIV
Granat som kan skytast ut med gevær
geværhane
SUBSTANTIV
Mekanisme som slår mot fenghetta i eit gevær ved avtrekk; jamfør hane