wordify
bokmålsordboka
hane
SUBSTANTIV
Norrønt hani
Hanndyr av tamhøns eller forskjellige andre arter av hønsefugl
Haner og høner
Hanene gol hver morgen
Som etterledd i ord som:
orrhane
Gjenstand som har (eller opprinnelig har hatt) form som ligner en hane
Spenne hanen på pistolen
Lukke hanen på gassbrenneren
Hanen på toppen av kirkespiret dreier rundt
Den røde hane galer
Det brenner
Det er brann
Fredag kveld gol den røde hane i byen igjen
Eneste hane i kurven
Eneste mann blant flere kvinner
Før hanen galer
Svært tidlig
Stå opp før hanen galer
Stolt/kry som en hane
Svært stolt
Som etterledd i ord som:
geværhane, værhane
hanebein, haneben
SUBSTANTIV
bein på hane
Gjøre hanebein til
gjøre kur til
hanebjelke
SUBSTANTIV
Jamfør hane
Horisontal bjelke som forbinder sperre i en takkonstruksjon
nynorskordboka
hane
SUBSTANTIV
Norrønt hani
Hanndyr av tamhøns eller ymse andre arter av hønsefuglar
Hane og høne
Hanen gol for tredje gong
Som etterledd i ord som:
orrhane
Ting som har (eller opphavleg har hatt) form som liknar ein hane
Hanen på mønet snur seg etter vinden
Hanen på børsa var slått sund
Skifte ut hanen
Den raude hanen gjel
Det brenn
Det er brann
Brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
Einaste hanen i korga
Einaste mannen blant fleire kvinner
Før hanen gjel
Svært tidleg
Vere oppe før hanen gjel
Stolt/kry/byrg som ein hane
Svært stolt
Som etterledd i ord som:
geværhane, vêrhane, verhane
hane, hone
SUBSTANTIV
Norrønt haðna
Geit som ikkje har hatt kje
hanebjelke
SUBSTANTIV
Jamfør hane
Horisontal tverrbjelke mellom sperre i ein takkonstruksjon
hanefet
SUBSTANTIV
Av fet
hanesteg; (ør)lite stykke
Dagen lengjest eit hanefet