bokmålsordboka
taleorgan
SUBSTANTIV
De kroppsdelene (-organene) som en bruker når en snakker, som danner talen
nynorskordboka
taleorgan
SUBSTANTIV
organ i kroppen (stemmeband, drøvel, tunge, gane, tenner og lepper) som ein bruker når ein taler
røyst, stemme; måte å tale på; organ
Ha eit godt taleorgan