wordify
bokmålsordboka
regnskap
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; av regne
Fortegnelse over inntekter og utgifter
Føre regnskap
Revidere et regnskap
redegjørelse, forklaring
Stå til, kreve en til regnskap for noe
regnskapsfører
SUBSTANTIV
Person som fører regnskap for firma, forening eller lignende
regnskapsførsel
SUBSTANTIV
Det å føre regnskap, bokføring
nynorskordboka
rekneskap
SUBSTANTIV
Lågtysk rekenschap; av rekne
Liste over inntekter og utgifter, aktiva og passiva (i eit år)
Føre rekneskap
Revidere ein rekneskap
utgreiing, forklaring, oppgjer
Stå til, krevje nokon til rekneskap for noko
rekneskapsførar
SUBSTANTIV
Person som fører rekneskap for firma, lag eller liknande
rekneskapsførsel, rekneskapsførsle
SUBSTANTIV
Det å føre rekneskap; bokføring