wordify
bokmålsordboka
venn
SUBSTANTIV
Norrønt vinr, beslektet med latin venus ‘skjønnhet’, jamfør Venus romersk kjærlighetsgudinne
Person en har et nært forhold til, kamerat
Skille mellom venn og fiende
Jeg er ikke venner med deg lenger
Bli venner igjen etter en krangel
Gjøre seg til venns med en
Være god venn med en
Ha mange venner
En god venn av meg
Barndomsvenn, omgangsvenn
Ved tiltale:
Den går ikke, vennen min
God dag, gamle venn!
Om dyr og lignende:
Katt og hund kan være gode venner
elsker; kjæreste
Få seg en ny venn
Særlig i religiøst språk: medlem av visse kristne trossamfunn
Hauges venner
Frie venner
Pinsevenn
Litt. elsker, dyrker
En sann venn av gode historier
Barnevenn, bokvenn, dyrevenn
venneflokk
SUBSTANTIV
Av venn
vennegave
SUBSTANTIV
Gave som gir uttrykk for vennskap
vennekrets
SUBSTANTIV
krets av venner
Ha en stor vennekrets
nynorskordboka
ven, venn
SUBSTANTIV
Norrønt vinr, samanheng med latin venus ‘venleik’; jamfør Venus romersk kjærleiksgudinne
Person ein har godhug for; særs god kjenning
Barndomsven
Omgangsven
Ein god ven
Ha mange vener
Vere (ein) god ven med, til nokon
Møte slekt og vener
Bli, gjere seg, halde seg til vens med nokon
Bli vener igjen etter ei usemje
Skilje mellom ven og fiende
I tiltale:
God dag, gamle ven!
I tiltale, særleg til ektemake eller barn:
Den går ikkje, venen min
elskar; kjærast
Få seg ein ny ven
Særleg i religiøst mål: medlem i visse kristne trussamfunn
Pinseven
Hauges vener (jamfør haugianar)
I litterært mål: elskar, dyrkar
Barneven
Bokven
Ein sann ven av gode historier
veneflokk, venneflokk
SUBSTANTIV
Flokk av vener
Stå midt i veneflokken
venegnag, vennegnag
SUBSTANTIV
Godmodig kiv mellom vener
Det er slikt venegnag mellom dei
venegåve, vennegåve
SUBSTANTIV
Gåve som gjev uttrykk for venskap