wordify
bokmålsordboka
kjæreste
SUBSTANTIV
Opprinnelig superlativ av kjær
Person som en har et kjærlighetsforhold til og har som fast partner
Få seg en kjæreste
De er kjærester
kjærestefolk
SUBSTANTIV
Kjærestepar, kjærester
kjærestepar
SUBSTANTIV
To som er kjærester
kjæresteforhold
SUBSTANTIV
Det å være kjærester
Innlede et kjæresteforhold til noen
Det var et kjæresteforhold mellom de to
nynorskordboka
kjærast, kjæraste
SUBSTANTIV
Opphavleg superlativ av kjær
Person som ein har eit kjærleiksforhold til og har som fast partnar
Få seg ein kjærast
Vere kjærastar
kjærastpar, kjærastepar
SUBSTANTIV
To som er kjærastar
kjærastforhold, kjærasteforhold
SUBSTANTIV
Det å vere kjærastar
Utvikle eit kjærastforhold til nokon
Kjærastforholdet vart avslutta