wordify
bokmålsordboka
ven
ADJEKTIV
Norrønt vænn, egentlig ‘som gir (god) von om’
Vakker, pen, særlig i folkediktning
Ei ven jente
Den veneste møy og den gildeste kar
Som substantiv:
Kjære vene!
vendelrot
SUBSTANTIV
Flerårig urt med blekrøde blomster i halvskjerm, av slekta Valeriana i vendelrotfamilien
vende
SUBSTANTIV
Tur fram og tilbake, vending
Gjøre en vende til byen
gang, vending
Få med alt utstyret i én vende
vendehake
SUBSTANTIV
Av hake
Redskap til å snu, løsne tømmerstokker med
nynorskordboka
ven, venn
SUBSTANTIV
Norrønt vinr, samanheng med latin venus ‘venleik’; jamfør Venus romersk kjærleiksgudinne
Person ein har godhug for; særs god kjenning
Barndomsven
Omgangsven
Ein god ven
Ha mange vener
Vere (ein) god ven med, til nokon
Møte slekt og vener
Bli, gjere seg, halde seg til vens med nokon
Bli vener igjen etter ei usemje
Skilje mellom ven og fiende
I tiltale:
God dag, gamle ven!
I tiltale, særleg til ektemake eller barn:
Den går ikkje, venen min
elskar; kjærast
Få seg ein ny ven
Særleg i religiøst mål: medlem i visse kristne trussamfunn
Pinseven
Hauges vener (jamfør haugianar)
I litterært mål: elskar, dyrkar
Barneven
Bokven
Ein sann ven av gode historier
ven
ADJEKTIV
Norrønt vænn, eigenleg ‘som gjev (god) von’
Til dømes i folkedikting: vakker, fager, fin, pen
Ein ven gut
Vene blomar, fargar
Den venaste møy og gildaste kar
I utrop:
Kjære vene, gjer ikkje det!
Om dyr: tam, tyd, spak
Fuglen, sauen var heilt ven
vend
SUBSTANTIV
Av vende
vende, vending
Bere alt utstyret i ei vend
snunad, omskifte
Ei vend i krigen
(melodi til ei) verslinje
Eg kan berre første venda
skikk, greie, orden
Få vend på noko
Skrålinje i vove tøy
Rettside på vove tøy
vendar
SUBSTANTIV
Av vende
Apparat, reiskap til å vende eller skifte noko med
Høyvendar
Straumvendar