wordify
bokmålsordboka
fin
ADJEKTIV
Sent norr. fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av lat. finis med bet ‘avsluttet, fullendt’
utsøkt, ypperlig, god
En fin vin
En fin løsning
Fine forhold
Fint føre
Ha det fint
Så fint!
Få noen fine dager
Føle seg i fin form
Brukt som adverb
Greie seg fint
Det går fint
Som det er lett å like; behagelig, pen
En fin gutt
Fine farger
En fin dag
Fem fine ting du kan gjøre i helgen
Av høy ætt, fornem
Være av fin familie
Ha fine fornemmelser
Fin i farten
Beruset
Han er allerede fin i farten
Fin på det
kresen
Sitte fint i det
Være ille ute
Brukt s_subst
Maten var forbeholdt de fine
Brukt som adverb
Snakke fint
nobel, edel, omsorgsfull
Et tvers igjennom fint menneske
Brukt som adv
Behandle noen fint
Varsom, taktfull
De har tatt imot henne på en fin måte
Brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
Du er meg en fin en
Tynn, spe
Fin tråd
Glatt, jevn
Fin hud
Småkornet, findelt
Fin sand
Fint mel
Fin netting
Brukt som adverb
Hakke noe fint
Følsom, nøyaktig
Ha en fin hørsel
Fine nyanser
Fine målinger
Fint håndarbeid tar tid
Fint lite
Svært lite
Brukt som adv
Fint gradert
ren
Fint gull
Brukt som forsterkende adverb: helt, pent
Han var fint nødt til å følge rådet
finale
SUBSTANTIV
Fra italiensk
slutt, avslutning, ende
Punktum finale
Brukt for å markere at noe er ugjenkallelig slutt
I musikk: sluttsats av sonateverk; sluttscene i en operaakt; til forskjell fra ouverture
Avsluttende kamp i et mesterskap; jamfør kvartfinale og semifinale
Komme til finalen
finaleheat
SUBSTANTIV
Siste og avgjørende heat
finalekamp
SUBSTANTIV
finale
nynorskordboka
fin
ADJEKTIV
Seint norr. fínn ‘blank, glatt’; opph av lat. finis med tyding ‘avslutta, fullført’
framifrå, god, ypparleg, utsøkt
Fin mat
Fin ordning
Fine opplevingar
Fine forhold
Ha det fint
Fint vêr
Det er fint å kjenne seg trygg
Fine ord og gode intensjonar
Brukt som adv
Greie seg fint
Som det er lett å like; behageleg, pen
Fin jente
Fine klede
Fine fargar
Fint utsyn
Ein fin dag
høgætta; fornem
Vere av fin familie
Fin i farten
Rusa
Han er alt temmeleg fin i farten
Fin på det
kresen
Fint lite
Svært lite
Sitje fint i det
Vere ille ute
Brukt som substantiv
Skal du mengje deg med dei fine?
Brukt som adverb
Snakke fint
nobel, edel
Eit tvers igjennom fint menneske
Ha eit fint sinn
Varsam, taktfull
På ein fin måte
Brukt som adverb
Fare fint med sølvtøyet
Brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Det var ei fin historie
Du er meg ein fin fyr!
Tynn, spe
Fin tråd
Fin røyst
Glatt, mjuk
Fin silke
Småkorna, findelt
Fin sand
Fint regn
Fint mjøl
Brukt som adverb
Hakke noko fint
Kjensleg, nøyaktig
Ha fin høyrsel
Fine nyansar
Det er fint handarbeid å lage sylgjer
Brukt som adverb
Fint gradert
rein
Fint gull
Brukt som forsterkande adv: heilt, pent
Ho blir fint nøydd til å kome heim
finale
SUBSTANTIV
Frå italiensk
slutt, avslutning, ende
Punktum finale
Brukt for å markere at noko er ugjenkalleleg slutt
I musikk: sluttsats i eit musikkverk i sonateform; sluttscene i akt av opera; til skilnad frå ouverture
Avsluttande kamp i ein meisterskap; jamfør kvartfinale og semifinale
Kvalifisere seg til finalen
finalekamp
SUBSTANTIV
finale
finalemotstandar
SUBSTANTIV
Motstandar i ein finale