wordify
bokmålsordboka
rein
SUBSTANTIV
Norrønt hreinn
Gråbrunt hjortedyr med brede klover og stort, grenet gevir, Rangifer tarandus
Tamrein, villrein, svalbardrein
rein
SUBSTANTIV
Norrønt rein(a)
Gressgrodd strimmel eller gressbakke i kanten av en åker
Langstrakt voll av jord eller grus
ren, rein
ADJEKTIV
Norrønt hreinn
Fri for smuss
Være ren i ansiktet
Ren, frisk luft
Moralsk lytefri
Ren som nyfallen snø
Ha ren samvittighet
ublandet
Rent gull
Rene farger
Ren idealisme
På det rene med
(være) klar over
På det rene
(bringe, ha) klarlagt noe
fullstendig, formelig
Det blåste rene stormen
Han sang som den reneste Pavarotti
bare
Det var rene elendigheten
Som adverb:
Det gikk rent ille
Være rent gal
reinbukk, reinsbukk
SUBSTANTIV
Av bukk
Hann av rein
nynorskordboka
rein
SUBSTANTIV
Norrønt hreinn
Dyr i familien hjortedyr; Rangifer tarandus
rein, reine
SUBSTANTIV
Norrønt rein(a)
Grasgrodd strimmel eller grasbakke i (nedre) kanten av åker eller mellom åkrar
rein
ADJEKTIV
Norrønt hreinn
Fri for skit eller søle; reinvaska
Vere rein på hendene
Rein, frisk luft
Reint vatn
Rein for (fri for)
Gjere reint (i eit rom, eit hus) (feie, vaske osv.)
Gjere reint bord (sjå bord)
Fri for hindringar og liknande
Reint farvatn
lytefri; skuldlaus, skyldlaus
Ha reint samvit
Ublanda, utan tilsetningar, skir
Reint gull
Reine fargar
Snakke, syngje reint
klar, klår, markert
Reine linjer
Det var reine ord for pengane
Rein idealisme
Kva i all verda
Kva i reine verda
Få på det reine
Få klarlagt (noko)
På det reine med
Klar over
fullstendig; beintfram
Det var reine elendet
berre
Han er reine barnet
Som adverb: heilt
Det gjekk reint ille
reinad
SUBSTANTIV
Av reie
utstyr, utbunad; tillaging
Innreinad