wordify
bokmålsordboka
klar
ADJEKTIV
Norrønt klárr, fra latin clarus, betydning 5 etter engelsk
Strålende, blank, ren
Klart og kaldt kildevann
Klare, blå øyne
Friske, klare farger
Himmelen var klar og skyfri
Klar, kjølig høstluft
Lyset brant klart
Klare stjerner
Klart solskinn
skarp, tydelig
En klar og fin sangstemme
Si noe med høy, klar stemme
En klar og lettlest skrift
Klare bilder
tydelig, innlysende
Vinne en klar seier (udiskutabel)
Uttrykke seg klart
En kort og klar definisjon
Saken er klar
Se en klar sammenheng i noe
Ha noe klart for seg
Gjøre noe klinkende klart for en
skarpsindig
Ha en klar hjerne
Være klar over
Innse, forstå
Klar i toppen
Ikke omtåket; intelligent
Klar tale
Tale som ikke er til å misforstå
Ferdig, i stand
Klar, ferdig, gå!
Alt var klappet og klart
De stod klar til å dra
Være klar til bruk
Uten hinder
Klart farvann
Ha klar bane
Som ikke kommer borti noe
Skuta gikk klar av land
Gå klar av
Slippe unna, gå fri
Utmattet, trett
Være klar
klare
SUBSTANTIV
Revne i skylag, lysning
åpent sted
klarinett
SUBSTANTIV
Fra italiensk, av latin clarus ‘som lyder klart’
Et treblåseinstrument
klareskinn
SUBSTANTIV
Tørket fiskeskinn brukt til å klare kaffe med
nynorskordboka
klar, klår
ADJEKTIV
Norrønt klárr, gjennom lågtysk, frå latin clarus
Om lys, luft: strålande, lysande; blank
Brenne klart
Ein klar dag
Klare stjerner
Klart solskin
Klar himmel
Skyfri himmel
Om væske, glas, farge: blank, rein; ublanda
Krystallklar
Klare fargar
Klart kjeldevatn
Om lyd: tydeleg, skarp, rein
Utan skurring
Klare tonar
Klar i røysta
I overført tyding: strålande, lysande (av glede)
tydeleg
Klare auge
Klar i blikket
Om bilete, skrift: tydeleg, skarp; lett å tyde, identifisere
Klare bilete
Klar og lettlesen skrift
Om førestilling, samanheng, framstilling: tydeleg, innlysande, opplagd; lett skjønleg, eintydig; sikker
Ha noko klart føre seg
Klar definisjon
Klar samanheng
Klar siger
Saka er klar
Om person:
Klar tale
Utsegn(er) som ikkje kan mistydast
Vere klar over
Innsjå, forstå
Om person: glup, skarpsindig, intelligent; nøktern; edru
Ha ein klar hjerne
Uttrykkje seg klart
Vere klar i toppen
klar
ADJEKTIV
Same opphav som klar i klår etter tyding
I stand, ferdig (til bruk); utan hinder; budd, reiug
Klar til bruk
Klar bane
Klart farvatn
Vere, stå, halde seg klar
Klappa og klar (sjå klappe)
Del av kommando
Klar, gå!
Klart skip
Kommando i marinen: gjer fartøyet klart til strid
Som er fri av noko; som ikkje kjem borti noko
Gå klar av land
Kome seg klar av
Sleppe unna, gå fri (noko)
utmatta, trøytt, sliten
Vere heilt klar
Liggje klar
Liggje død
klarhald
SUBSTANTIV
Det å vere budd, ferdig, parat til innsats
klarekum, klårekum
SUBSTANTIV
reinsekum