wordify
bokmålsordboka
glup
ADJEKTIV
Av nynorsk glupe ‘snappe, sluke’, egentlig ‘glupsk’
flink, intelligent, gløgg, dugende
glupende
ADJEKTIV
Beslektet med norrønt gleypa ‘sluke’; se glup egentlig av glupe
voldsom
Ha en glupende appetitt
glupsk
ADJEKTIV
Grådig (etter mat)
De er glupske som ulver
Som adverb:
Ete glupsk
nynorskordboka
glup
SUBSTANTIV
Samanheng med glop og gløyp
svelg; gap; juv; gjel
Ein fæl glup
glup
ADJEKTIV
Samanheng med glup og glupe
glupsk, grådig
dugande, hæv, framifrå, flink; gild, staseleg
Ein glup hoppar, hest
Vere glup i engelsk
Glup til å lese
Glupe greier
Der var det glupt
gluping
SUBSTANTIV
Glup person, gjæving, hæving, flinking
glupe
VERB
gløype, sluke; glefse, bite, nappe
Glupe i seg maten
Glupe etter noko(n)
Glupe på
Gjere åtak på (nokon)