wordify
bokmålsordboka
gild
ADJEKTIV
Norr. gildr ‘fullgod, som det må betales for’; besl med gjalda ‘betale’
gyldig
Som etterledd i ord som:
ugild
stor, framifrå, grepa, staselig
En gild gård
En gild skog
trivelig
En gild kveld
glorete
Gilde farger
gilde
SUBSTANTIV
Norr. gildi ‘betaling’; av gild
Om e forhold: sammenslutning av folk med felles interesser; laug
gjestebud, fest
Holde gilde
Betale gildet
Ta kostnaden for begivenheten, tiltaket
Det norske folket må på sikt betale gildet
gildehall
SUBSTANTIV
Jamfør hall
Møtehall, festsal
gildeskrå
SUBSTANTIV
Jamfør skrå
Om eldre forhold: skrevne vedtekter for et gilde
nynorskordboka
gild
ADJEKTIV
Norr. gildr ‘fullgod, som det må betalast for’; smh med gjalda ‘betale’
gjeldande, gyldig
Gild mynt
Gild vekt
Etterledd i ord som:
allgild, rettsgild, ugild
stor, monaleg, monnaleg; framifrå, solid, grepa; drusteleg, staseleg, fin
Gild hest
Gild gard
Gild kar
Gild jente
Gilde klede
Gilde fargar
godlynt, godlyndt, snill
Vere gild med nokon
Vere gild mot nokon
Ver gild og ikkje sei det!
hugnadsam, triveleg
Gild fest
Gild kveld
Brukt som adverb
Ha det gildt
glad, fjåg; byrg, stolt
Bli gild av noko
Vere gild av nokon
gilde
SUBSTANTIV
Norrønt gildi ‘betaling’; av gild
Om eldre forhold: samskipnad av folk med sams interesser; laug
Gjestebod, festleg lag, fest
Halde gilde
Betale gildet
Koste leiken, betale hendinga, tiltaket
Kommunen slepp å betale gildet åleine
gildebror
SUBSTANTIV
Medlem av gilde
gildehall
SUBSTANTIV
Jamfør hall
møtehall, festsal