wordify
bokmålsordboka
fest
SUBSTANTIV
Fra latin; beslektet med ferie
Religiøs høytid
Som etterledd i ord som:
høsttakkefest, løvhyttefest, lauvhyttefest, påskefest
Selskapelig sammenkomst, kalas; tilstelning, tilstelling; drikkelag, rangel
Vi skal ha en liten fest i kveld
Bli invitert på fest
Arrangere en fest
Til hverdag og fest
Rydde opp etter gårsdagens fest
Ta seg en fest
Som etterledd i ord som:
avslutningsfest, dansefest, jubileumsfest, juletrefest
glede, fornøyelse
Det er alltid en fest å komme dit
festantrekk
SUBSTANTIV
antrekk en bruker til fest
feste
SUBSTANTIV
Av fast
Sted eller punkt der en fester eller får fast noe; fast underlag
Feste for foten
Skiløperen hadde dårlig feste i motbakkene
Finne feste for teltpluggene
Stativet hadde et feste til mikrofonen
Som etterledd i ord som:
ankerfeste, fotfeste, hårfeste, rotfeste
I overført betydning: noe stabilt å holde seg til; støtt grunnlag; holdepunkt
Finne et feste i livet
Skaft eller håndtak på sverd og lignende
fangline
Leie av jord eller tomt; bygsel
Få feste på garden
festekontrakt
SUBSTANTIV
Kontrakt for feste
nynorskordboka
fest
SUBSTANTIV
Frå latin; samanheng med ferie
Religiøs høgtid
Som etterledd i ord som:
lauvhyttefest, påskefest, julefest, jolefest
Selskapeleg samkome, kalas; tilstelling, feiring; drikkelag, rangel
Gå på fest
Invitere heile familien til fest
Ta seg ein fest
Festen varte til langt på natt
Som etterledd i ord som:
avskilsfest, dansefest, juletrefest, joletrefest
glede, hugnad
Det var ein fest å kome dit
Livet med deg er ein fest
fest
SUBSTANTIV
Norrønt festr; same opphav som fest
landtau eller fangline til å feste båt med
fest
SUBSTANTIV
Norrønt festr; av fast
truloving
festar
SUBSTANTIV
Person som er jamn til å feste; turar