wordify
Tekstoversetter
Tekstoversetter
bokmålsordboka
Se nynorskordboka
hall
SUBSTANTIV
Se bøying
Engelsk; samme opprinnelse som hall
Stor entré, forrom, forstue
Leiligheten består av tre rom, kjøkken og hall
hall
SUBSTANTIV
Se bøying
Norrønt hallr m
Hallende, skjev stilling
Stå på hall
Sted som heller, bakke, skråning
Bakkehall, gresshall
Det begynte å bli grønt nord i hallene
hall
SUBSTANTIV
Se bøying
Norrønt hǫll femininum
Stor sal der det er høyt under taket, ofte til festbruk
Festhall, gildehall
Til praktiske formål:
Fabrikkhall, idrettshall, messehall, stasjonshall, svømmehall
Lager eller utsalgssted for varer
Fiskehall, ølhall
Bygning som inneholder hall
hall
ADJEKTIV
Se bøying
Norrønt hallr
Hellende
nynorskordboka
Se bokmålsordboka
hall
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Norrønt hallr
(heller liten og rundvoren) stein;
mylnestein
hall
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Norrønt hǫll
Stor sal med stor takhøgd, til festbruk el til ymse praktiske føremål
Folkemøte i den store halla i rådhuset
òg i sms som:
fabrikkhall
,
fiskehall
,
gildehall
,
stasjonshall
,
svømmehall
,
symjehall
,
utstillingshall
Bygning med sal(ar), hall(ar) (I,1) for ymse slag verksemd
Håkonshalla er restaurert og teken i bruk
hall
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Norrønt hallr m
Hallande, skakk eller skeiv stilling
Stå på hall
Stad som hallar;
bakke
,
skråning
; jamn, grasgrodd side av eit høgfjell
Frampå hallet mot sjøen
Bakkehall
Grashall
Nordhall
Slump, rest som er att i eit kar (til dømes i ei flaske, ei tønne)
hall
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Engelsk
(større) rom innanfor ein entré, inngang eller liknande i eit husvære med inngang til dei andre romma; (stor) entré, forrom, forstove
Husvære med tre rom, kjøken og hall
Lukk