wordify
bokmålsordboka
snill
ADJEKTIV
Norrønt snjallr ‘rask, dyktig, klok, god’
føyelig, lydig
Være snill og medgjørlig
Vær nå snill gutt!
En snill hest
god, kjærlig
En snill og omsorgsfull far
gavmild
Få noe av en snill onkel
vennlig, forekommende
Snille og hjelpsomme naboer
Det var snilt gjort
Skjenk i kaffe, er du snill
Vil du være så snill å gjøre meg en tjeneste?
I utrop:
Men snille deg, det kan da ikke du noe for!
snille
SUBSTANTIV
Norrønt snilli ‘klokskap’
Foreldet: dyktighet, talent
Menneskelig snille
Utføre noe med smak og snille
snillhet
SUBSTANTIV
Det å være snill, godhet, vennlighet
snillisme
SUBSTANTIV
Særlig om bedriftsledere og myndigheter: misforstått snillhet som går ut på å være overdrevent forståelsesfull og imøtekommende, ofte av frykt for å ta upopulære avgjørelser
nynorskordboka
snill
ADJEKTIV
Norrønt snjallr ‘dugande, god, klok’, jamfør norrønt snild ‘dugleik’
Skikkeleg i åtferd, god å omgåast med; lydig
Vere snill og medgjerleg
Ver snill no, gut!
Ein snill hund
god, kjærleg
Ei snill og omsorgsfull mor
gjevmild
Få noko av ein snill onkel
hjelpsam, venleg
Snille grannar
Slå på lyset, er du snill
Vil du vere så snill å gjere meg ei teneste
I utrop:
Snille deg, det treng du ikkje gjere!
fin; tekkjeleg
Snille klede
Snilt vêr
snille
SUBSTANTIV
Norrønt snilli
dugleik, talent
snillisme
SUBSTANTIV
Misforstått snillskap som går ut på å vere overdrive skjønsam og imøtekomande, ofte av redsle for å ta upopulære avgjerder
snillskap
SUBSTANTIV
Sjå -skap
Det å vere snill