bokmålsordboka
talent
SUBSTANTIV
Gjennom middelalderlatin av I talent, etter Matt 25,14–30
Medfødt begavelse av intellektuell eller kunstnerisk art, anlegg, evne
Ha talent for scenen
Person med talent
Nye, unge talenter
talent
SUBSTANTIV
Gjennom latin, fra gresk talanton ‘vekt’
Om eldre forhold: gresk vekt- og myntenhet
En talent = 60 pund = 6000 drakmer
talentspeider
SUBSTANTIV
Etter engelsk talent scout
Person som oppsporer og lanserer nye talenter
talentfull
ADJEKTIV
Som eier eller viser talent
En talentfull elev
Et talentfullt musikkstykke
nynorskordboka
talent
SUBSTANTIV
Gjennom latin, frå gresk talanton ‘vekt’
I eldre tid: gresk vekt- og mynteining
Ein talent = 60 pund = 6000 drakmar
talent
SUBSTANTIV
Frå mellomalderlatin; av talent etter Matt. 25,14–30
Medfødd gjevnad på eit visst område; evne, legning, anlegg
Ha talent for noko
Utnytte talentet sitt
Person med talent
Forfattartalent
Oppdage, vere eit talent
talentjakt
SUBSTANTIV
Det å leite, jage etter nye talent
talentjeger
SUBSTANTIV