bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra tysk Anlage ‘det å legge på’
Virksomhet med bygging i større omfang, for eksempel industri- og kraftutbygging og bygging av veier og jernbaner
Arbeide på anlegg
Noe som er bygd, reist, satt opp med et visst formål
Det elektriske anlegget i huset
Anlegget for gjenvinning
Som etterledd i ord som:
Parker og grønne anlegg
Som etterledd i ord som:
Det å legge et skytevåpen i stilling; støtte som et skytevåpen hviler på
Skyte med anlegg
Spire, kime til utvikling; talent
Naturlige anlegg
Ha medfødte anlegg for noe
Ha gode anlegg for språk
SUBSTANTIV
Bygging av vei, jernbane eller større bygg; jamfør anlegg
SUBSTANTIV
Person som arbeider på anlegg
SUBSTANTIV
gartner som planlegger og lager hage- og grøntanlegg; jamfør anlegg
nynorskordboka
anlegg
SUBSTANTIV
Gjennom bm.; frå ty.
Verksemd med bygging i større omfang, til dømes industri- og kraftutbygging og bygging av vegar og jernbane
Arbeide på anlegg
Bygg og anlegg sysselset mange tusen arbeidarar
Noko som er bygd, reist, sett opp med eit visst føremål
Det elektriske anlegget i huset
Anlegget for gjenvinning
Som etterledd i ord som:
Tilplanta område; hage; jf grøntanlegg
Parkar og grøne anlegg
Som etterledd i ord som:
Det å leggje eit skytevåpen i stilling; støtte som eit skytevåpen kviler på
Skyte med anlegg
Spire, kime til utvikling; talent
Ha medfødde anlegg for noko
Ha gode anlegg
anleggsarbeid
SUBSTANTIV
Konstruksjonsarbeid, særleg ved bygging av veg, jernbane og kraftverk; jamfør anlegg
anleggsarbeidar
SUBSTANTIV
Person som arbeider på anlegg
anleggsgartnar
SUBSTANTIV
Gartnar som planlegg og lagar hageanlegg; jamfør anlegg