wordify
bokmålsordboka
gyldig
ADJEKTIV
Av tysk Gülte ‘grunnrente’; beslektet med gjeld og gjelde
Bindende, som gjelder, gangbar, valid, lovlig
En gyldig avtale
Passet er ikke gyldig lenger
Billetten er gyldig hele dagen
Ha gyldig grunn til forfall
I filosofi: holdbar, analytisk
Et gyldig resonnement
En gyldig slutning
gyldighet
SUBSTANTIV
aktualitet, berettigelse
Ha allmenn gyldighet
validitet
nynorskordboka
gyldig
ADJEKTIV
Av tysk Gülte ‘grunnrente’; samanheng med gjeld og gjelde
Som gjeld, gjeldande, gangbar, valid, lovleg, godtakande
Gyldig avtale
Gyldig vedtak
Gyldig pengesetel
Gyldig pass
Gyldig forfall
Gyldig grunn
I filosofi: haldbar, analytisk
Gyldig resonnement
gyldigheit
SUBSTANTIV
Det å vere gyldig; gildskap, aktualitet
rettskraft, heimel