bokmålsordboka
gilde
SUBSTANTIV
Norr. gildi ‘betaling’; av gild
Om e forhold: sammenslutning av folk med felles interesser; laug
Holde gilde
Betale gildet
Ta kostnaden for begivenheten, tiltaket
Det norske folket må på sikt betale gildet
gildehall
SUBSTANTIV
Jamfør hall
Møtehall, festsal
gildeskrå
SUBSTANTIV
Jamfør skrå
Om eldre forhold: skrevne vedtekter for et gilde
gildeskålfjerding
SUBSTANTIV
Jamfør -fjerding
Person fra Gildeskål i Salten; gildeskålværing
nynorskordboka
gilde
SUBSTANTIV
Norrønt gildi ‘betaling’; av gild
Om eldre forhold: samskipnad av folk med sams interesser; laug
Gjestebod, festleg lag, fest
Halde gilde
Betale gildet
Koste leiken, betale hendinga, tiltaket
Kommunen slepp å betale gildet åleine
gilde
VERB
Av gild
Gjere gyldig, godkjenne
Gilde framlegget
Gilde seg
Glede seg; briske seg, hovere
gildebror
SUBSTANTIV
Medlem av gilde
gildehall
SUBSTANTIV
Jamfør hall