wordify
bokmålsordboka
skrå
SUBSTANTIV
Norrønt skrá, egentlig ‘tørt skinnstykke’
Om eldre forhold: (skinnbok, pergament med opptegnet) lov, statutt eller lignende
Hirdskrå, laugsskrå
skrå
SUBSTANTIV
Lavtysk schrat ‘avskåret stykke’, av schraden ‘skjære’
Avskåret stykke av tobakksrull til å tygge på, buss
Ta seg en skrå
skråtobakk
Tygge skrå
skrå
VERB
Gjøre skrå
Skrå kantene på noe
Gå i skrå retning
Skrå over gata
skråne
Lendet skrådde svakt
skrå
VERB
Tygge skrå
nynorskordboka
skrå
SUBSTANTIV
Lågtysk schrat ‘avskore stykke’ av schraden ‘skjere’
Avskore stykke av skråtobakk til å tyggje på; buss
Ta seg ei skrå
Tyggje skrå
skrå
SUBSTANTIV
Truleg samanheng med skrå
(metall)plate til skoning
låsplate
skrå
SUBSTANTIV
Norrønt skrá eigenleg ‘tørt skinnstykke’
Lapp, stykke av (hardt) skinn eller lêr; gammal skinnsko
Dra skrærne (dra føtene etter seg)
Særleg i norrøn tid: skinn- eller pergamentstykke med oppskrivne lover, vedtekter og liknande; liste; lov(samling), vedtekt
Hirdskrå
skrå
VERB
Gjere skrå
Skrå kantane på noko
Gå i skrå retning
Skrå over vegen
skråne
Lendet skrådde litt