bokmålsordboka
liste
SUBSTANTIV
Gjennom tysk og, fransk, fra italiensk lista; egentlig samme opprinnelse som list med betydning ‘papirremse’
Ordnet fortegnelse over personer, ord, gjenstander og lignende
Ordliste, resultatliste, svarteliste, ønskeliste
En liste over sterke verb
Stå øverst på listen til kommunevalget
Skrive seg på en liste
Sette opp, føre en liste
liste
VERB
Jamfør nynorsk leiste ‘gå slepende’; av list
Gå varsomt og (nesten) lydløst, smyge, lure
Komme listende på tå
Refleksivt:
Liste seg bakpå en
Liste seg bort
liste
VERB
Av list
Sette list på, tette med list
Liste en dør
liste
VERB
Etter engelsk
Lage liste over; føre på en liste
Liste opp data
nynorskordboka
liste
SUBSTANTIV
Gjennom tysk og, fransk, frå italiensk lista; eigenleg same opphav som list i tyding ‘papirremse’
Skriftleg opprekning av personar, ord eller tal (i loddrette rader)
Hugseliste
Manntalsliste
Ordliste
Prisliste
Svarteliste
Ynskjeliste
Setje opp, føre ei liste
Skrive seg, teikne seg på ei liste
Stå øvst på lista til kommunevalet
liste
VERB
Frå engelsk; av liste
Lage liste over; føre på ei liste
Liste opp
Ramse opp
liste
VERB
Av list; jamfør leiste 2
Gå varsamt og (nesten) lydlaust, luske, smyge; lure
Liste seg inn i huset
Kome listande
Liste maten i barnet
liste
VERB
Av list
Setje list(er) på
Liste ei dør