wordify
bokmålsordboka
list
SUBSTANTIV
Norrønt lista
Langt, smalt stykke av tre, plast eller annet, ofte med profilert tverrsnitt, blant annet brukt som overgang mellom to flater og som utstående kant
Golvlist, taklist, pyntelist, tetningslist
List på høydehoppstativ
Lista ligger på 2,10
I overført betydning:
Legge lista høyt/lavt
Sette seg høye eller lave mål
Ha høye eller lave krav
list
SUBSTANTIV
Norrønt list ‘kunst, klokskap’
Snedig handlemåte, kløkt, lureri
Kvinnelist
Med list og lempe
Bruke list
liste
SUBSTANTIV
Gjennom tysk og, fransk, fra italiensk lista; egentlig samme opprinnelse som list med betydning ‘papirremse’
Ordnet fortegnelse over personer, ord, gjenstander og lignende
Ordliste, resultatliste, svarteliste, ønskeliste
En liste over sterke verb
Stå øverst på listen til kommunevalget
Skrive seg på en liste
Sette opp, føre en liste
listeforbund
SUBSTANTIV
Avtale mellom politiske partier med egne kandidatlister om at deres stemmer skal regnes sammen ved valgoppgjøret
nynorskordboka
list
SUBSTANTIV
Norrønt lista
Langt, smalt stykke av tre, plast eller anna (med profilert tverrsnitt), mellom anna nytta som overgang mellom to flater og som utståande kant
Golvlist
Pyntelist
Taklist
List på høgdehoppstativ
Lista ligg på 2,20
list
SUBSTANTIV
Norrønt list ‘kunst, klokskap’
Snedig framgangsmåte, kløkt, lureri
Kvinnelist
Bruke list
Med list og lempe
liste
SUBSTANTIV
Gjennom tysk og, fransk, frå italiensk lista; eigenleg same opphav som list i tyding ‘papirremse’
Skriftleg opprekning av personar, ord eller tal (i loddrette rader)
Hugseliste
Manntalsliste
Ordliste
Prisliste
Svarteliste
Ynskjeliste
Setje opp, føre ei liste
Skrive seg, teikne seg på ei liste
Stå øvst på lista til kommunevalet
listeførar
SUBSTANTIV
Person som fører ei (manntals)liste