wordify
bokmålsordboka
svelg
SUBSTANTIV
Norrønt svelgr m
Bakerste del av munnhulen
avgrunn, sluk
Det var et svelg mellom krav og tilbud
svelg
SUBSTANTIV
Av svelge
munnfull, slurk
svelging
SUBSTANTIV
Det å svelge
svelge
VERB
Norrønt svelg(j)a
Ved en muskelbevegelse i svelget føre mat, drikke og lignende ned i spiserøret
Svelge maten i en fart
undertrykke
Svelge gråten
Bite i seg, finne seg i
Svelge ydmykelsen
Som adjektiv i presens partisipp: gapende, bunnløs
Et svelgende dyp
nynorskordboka
svelg
SUBSTANTIV
Norrønt svelgr m
Attarste del av munnhola
avgrunn, gap, sluk
Breelva rann ned i eit svelg
Eit svelg mellom krav og tilbod
svelg
SUBSTANTIV
Av svelge
munnfull, slurk, sup
Ein svelg kaffi
svelging
SUBSTANTIV
Det å svelgje
svelgerom, svelgjerom
SUBSTANTIV
Av rom
Svelg