bokmålsordboka
gjel
SUBSTANTIV
Norrønt gil
Trang kløft, fjellkløft
gjel
SUBSTANTIV
gjeld
SUBSTANTIV
Norrønt gjald ‘betaling’
Pengesum som en skylder, skyld
Takknemlighetsgjeld
Betale gjelden sin
Sette seg i gjeld
Gjeld og egenkapital
Kortsiktig, langsiktig gjeld
Ha, stifte gjeld
Spillegjeld, studiegjeld, utenlandsgjeld
Stå i gjeld til
Skylde noen penger
De står i stor gjeld til menneskesmuglerne
Ha noe eller noen å takke for noe som har hatt betydning
Skuespillet stod i gjeld til den greske tradedien
Hun stod i gjeld til sine forfedre
gjeld
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som gjeld egentlig ‘område som betaler til samme prest’
nynorskordboka
gjel
SUBSTANTIV
Bevergjel (sjå det)
gjel
SUBSTANTIV
Norrønt gil; samanheng med geil og gine
(trong, djup) kløft i berg eller fjell
Eit stygt gjel
I overført tyding: avgrunn, gap
Det er eit gjel mellom meiningane deira
gjeld
SUBSTANTIV
Norrønt gjald ‘betaling’; samanheng med gjelde; gild og gilde
Pengesum som ein skuldar; skuld
Få, ha, setje seg i, skaffe seg (stor) gjeld
Betale gjelda si
Stå i gjeld til
òg overf: skylde å vere takksam el. gjere gjengjeld (mot nokon)
gjeld
SUBSTANTIV
Same opphav som gjeld eigenleg ‘område som betaler (til same prest)'