bokmålsordboka
gin
SUBSTANTIV
Engelsk; beslektet med sjenever
Brennevin med einerbæruttrekk
gingiva
SUBSTANTIV
Latin
gingivitt
SUBSTANTIV
Betennelse i tannkjøttet
ginseng
SUBSTANTIV
Fra kinesisk
Flerårig østasiatisk urt i bergflettefamilien med rot som blir brukt som legemiddel, Panax quinquefolius
Amerikansk ginseng (arten Panax quinquefolius)
nynorskordboka
gine
VERB
Norrønt gína
Vere open eller utett; glipe, gape
Veggen, borda gin