wordify
bokmålsordboka
glo
SUBSTANTIV
Norrønt glóð
Noe som brenner uten flamme
Steke på glør
Blåse på glørne
Gloa på sigaretten
Stå som på glør
Være spent og urolig for noe
glo
VERB
Jamfør norrønt glóa ‘gløde’
glane, stirre, kope
Bli stående og glo
Stå og glo på, etter en
globalstråling
SUBSTANTIV
Sum av direkte solstråling og diffus stråling mot en horisontal flate
globetrotter
SUBSTANTIV
Fra engelsk opprinnelig ‘jordklodetraver’
Person som reiser mye og vidt eller som reiser jorda rundt
nynorskordboka
glo
SUBSTANTIV
Norrønt glóð
(del av) noko som brenn utan loge
Raud, heit som ei glo
Gloa på sigaretten
Glørne i omnen
Steikje på glør
Stå på glør
Vere svært annsam el. spent, nervøs
glød, eldhug
Setje glo i ein
Miste gloa
glo
VERB
Norrønt glóa ‘gløde’; samanheng med glo
glane, stire, kope
(stå og) glo på, etter ein
Bli ståande og glo
glø, gløde, lyse
Det glor i katteauga
globeitel
SUBSTANTIV
Jamfør globeitt
globeitt person, rivar
glanar, glåmar
globus
SUBSTANTIV
Latin ‘kule’
Kule med avteikning av (overflata på) jordkloten
Jordglobus
Kule med avteikning av stjernehimmelen
Himmelglobus
Stjerneglobus