wordify
bokmålsordboka
glane
VERB
Beslektet med gli og glide; opprinnelig ‘lyse, skinne’
glo, stirre, kikke
Ikke glan slik!
Stå og glane
Hva glaner du på?
nynorskordboka
glanar
SUBSTANTIV
Person som glaner; kikar; tilskodar (særleg i bryllaup)
glane
SUBSTANTIV
Strime i synsranda; kveldsrode
Gløtt i skylaget, glan
glane
VERB
Samanheng med gli; glans og glåme; opphavleg ‘lyse, skine’
glo, stire, kike
Glane på noko
Stå og glane
Glipe, glimte (særleg mellom skyer eller i synsranda)
Det glaner på himmelen