bokmålsordboka
gli, glide
VERB
Fra lavtysk
Bevege seg jevnt og stille
Maten gled ned
Misstemningen, uværet, faren gled over (gikk sakte over)
Blikket gled over klassen
Båten glir gjennom vannet
Grunnen gled ut
Bevege seg mest mulig friksjonsløst
Skiene glir godt
Gli fra hverandre
Bli fremmed for hverandre, miste kontakten
Gå lett, fungere godt
Samarbeidet glir godt
Få spillet, samtalen, arbeidet til å gli
Skli, miste festet
Sjalet gled ned fra skuldrene
Gli ut av hendene på en
Gli på isen
glide
VERB
Sette inn ski med glider
glideflate
SUBSTANTIV
Plan flate som noe, for eksempel fjellmasse, molekyl, maskindel, glir på
glideflukt
SUBSTANTIV
Det at fugler seiler i lufta uten å bevege vingene; det at fly flyr uten å bruke motor
Se en ørn i glideflukt
nynorskordboka
gli, glide
VERB
Frå lågtysk; samanheng med glane og glense
Røre seg nokså friksjonslaust på eit underlag eller liknande; skli, sklide
Skiene glid (godt, dårleg, bakover)
Såpa gleid ut av hendene
Maten gleid ned
Gli bortover isen
Miste (fot)festet
Gli (og falle) på isen
Flytte seg jamt (og stilt), skride, sige; utvikle seg jamt
Skipet gleid forbi, på vatnet, langs land
Grunnen gleid ut
Ordninga har glidd ut (utarta)
Døra gleid (sakte) opp
La auga gli over landskapet
Dagane, livet gleid
Striden, faren, uvêret gleid over (gjekk sakte over)
Tydingane glid over i kvarandre (har ikkje skarpe grenser)
Gli inn i faste vanar
Gli frå kvarandre
Miste kontakten, bli framande for kvarandre
Gå lett, fungere godt
(sam)arbeidet, (sam)spelet glid godt
Få spelet til å gli
glideflate
SUBSTANTIV
Plan flate som noko (til dømes fjellmasse, maskindel) glid på
glideflog
SUBSTANTIV
Det at fuglar seglar i lufta utan å røre vengene; det at fly flyg utan hjelp av motor
glideflukt
SUBSTANTIV