wordify
bokmålsordboka
sige
VERB
Norrønt síga
Renne langsomt
Det seig vann gjennom muren
Leira seig ut
Senke seg, komme på
Mørket seig på
Trettheten seig på henne
Rusen siger på, av en
gli
Strømpene siger ned
synke
Sige sammen
Sige i kne
Grunnmuren har seget
Bevege seg langsomt
Skipet seig inn på vågen
Det siger stadig folk inn dørene
I presens partisipp:
Komme sigende
sigende
SUBSTANTIV
Av si
utsagn
Etter sigende
Etter det som blir sagt
sigen
ADJEKTIV
trøtt, trett
Han var temmelig sigen da han kom fram
nynorskordboka
sige
VERB
Norrønt síga
Renne seint
Det sig vatn gjennom muren
Gli ut
Leira seig ut
Leggje seg, kome på
Mørkeret seig på
Mismotet seig på henne
Rusen sig av han, på han
gli
Strømpene seig ned
Bli lågare; gå i hop og lågne smått og umerkande; søkke
Grunnmuren har sige
Sige i hop, saman
Sige i kne
Flytte, røre seg seint frametter
Skipet seig inn på hamna
Det seig stendig folk til
siger
SUBSTANTIV
Norrønt sigr
Det å vinne over motstandar(ar) (i kamp, krig, strid, tevling)
Vinne siger (over nokon)
Gå av med sigeren
Gå frå siger til siger
Kjempe ei sak fram til siger
Heppe, lykke (når det gjeld å vinne hyllest)
Det er slik siger med henne (ho er godt likt, vel omtykt)
sigerhue, sigerhuve
SUBSTANTIV
Restar av fosterhinna som finst på hovudet hos somme nyfødde barn, og som etter gammal tru skulle føre lykke med seg
sigerherre
SUBSTANTIV
sigervinnar
Gå ut av kampen som sigerherre