bokmålsordboka
gli, glide
VERB
Fra lavtysk
Bevege seg jevnt og stille
Maten gled ned
Misstemningen, uværet, faren gled over (gikk sakte over)
Blikket gled over klassen
Båten glir gjennom vannet
Grunnen gled ut
Bevege seg mest mulig friksjonsløst
Skiene glir godt
Gli fra hverandre
Bli fremmed for hverandre, miste kontakten
Gå lett, fungere godt
Samarbeidet glir godt
Få spillet, samtalen, arbeidet til å gli
Skli, miste festet
Sjalet gled ned fra skuldrene
Gli ut av hendene på en
Gli på isen
glid
SUBSTANTIV
Det å (kunne) gli
Isen, skiene har god glid
I uttrykk som:
Sette, komme på glid
Sette, komme i bevegelse, i gang, særlig med å snakke
Få tunga på glid
Begynne å snakke
Være på glid
Også i overført betydning: i ferd med å skifte standpunkt
glidefly
SUBSTANTIV
Fly uten motor som glir i lufta, seilfly
glideflate
SUBSTANTIV
Plan flate som noe, for eksempel fjellmasse, molekyl, maskindel, glir på
nynorskordboka
gli, glide
VERB
Frå lågtysk; samanheng med glane og glense
Røre seg nokså friksjonslaust på eit underlag eller liknande; skli, sklide
Skiene glid (godt, dårleg, bakover)
Såpa gleid ut av hendene
Maten gleid ned
Gli bortover isen
Miste (fot)festet
Gli (og falle) på isen
Flytte seg jamt (og stilt), skride, sige; utvikle seg jamt
Skipet gleid forbi, på vatnet, langs land
Grunnen gleid ut
Ordninga har glidd ut (utarta)
Døra gleid (sakte) opp
La auga gli over landskapet
Dagane, livet gleid
Striden, faren, uvêret gleid over (gjekk sakte over)
Tydingane glid over i kvarandre (har ikkje skarpe grenser)
Gli inn i faste vanar
Gli frå kvarandre
Miste kontakten, bli framande for kvarandre
Gå lett, fungere godt
(sam)arbeidet, (sam)spelet glid godt
Få spelet til å gli
glid
SUBSTANTIV
Det å (kunne) gli
Isen, smurningen gjev god glid
Skiene har god, dårleg glid
Setje, få, hjelpe noko(n) på glid (til dømes med å snakke)
Han snakkar lett når han kjem på glid
På glid (i ferd med å gå bort frå standpunktet sitt)
glidarstong
SUBSTANTIV
Stong som ein glidar er festa til
glidar
SUBSTANTIV