wordify
bokmålsordboka
synke
VERB
Samme opprinnelse som søkke
Sige, gli nedover, søkke
Hjulene sank ned i søla
Grumset synker til bunns
Båten sprang lekk og sank
Være som sunket i jorda (sporløst borte)
La hånden synke
Barometeret sank
Bli lavere
Sangen steg og sank
Nivået har sunket betraktelig
Temperaturen synker
Priser og lønninger sank
Også: forfalle moralsk
Synke dypt
henfalle
Synke i drømmer
Sige sammen, segne
Synke i kne
Synke sammen
Byggverket sank i grus
synkekum
SUBSTANTIV
Kum der spillvannet renses ved at faste bestanddeler synker til bunns
synkemine
SUBSTANTIV
mine som brukes mot ubåter
synkehull, synkehøl
SUBSTANTIV
Etter engelsk sinkhole
hull høl grop i terreng som oppstår (brått) som følge av at bergarter i undergrunnen forvitrer
nynorskordboka
søkkande
ADVERB
Eigenleg presens partisipp av søkke
søkk
søkk
SUBSTANTIV
Samanheng med søkk og søkke
deld, fordjuping, hole, svekk
Dalsøkk
Eit lite søkk i lendet
Dump lyd
Det gav eit søkk i heile huset
støkk
Det gjekk eit søkk gjennom dei
søkke
SUBSTANTIV
Stein, lodd som er festa til nedre kanten på garn for å halde det nede
Lodd på fiskesnøre til å søkkje det snøgt og halde det stramt
Blysøkke
søkke
VERB
Norrønt søkkva
Fare, gli nedetter av eiga tyngd; fare ned på botnen; bli lågare, sige
Båtane støytte i hop og sokk
Sola sokk i havet
Grumset søkk ned på botnen
Hjula sokk ned i gjørma
Snøen søkk i hop
Vere som sokken i jorda (bli heilt borte)
Søkke saman
Gli inn, trengje seg djupt inn
øksa sokk godt inn i treleggen
Gje ein dump, kjøvd lyd
Han gjekk i bakken så det sokk
Det sokk i heile huset av smellen
Gje eit rykk
Det sokk i henne da ho høyrde det