wordify
bokmålsordboka
mine
SUBSTANTIV
Gjennom tysk og, fransk, fra keltisk ‘malm’
Sprengladning med tennmekanisme i en beholder, som eksploderer ved støt, trykk eller lignende
Legge ut miner
Skipet gikk på en mine
Drivende miner er farlige for skipsfarten
Landmine, sjømine
gruve, gruvegang, sjakt
Sølvmine
mine
SUBSTANTIV
Fransk av bretonsk min ‘snute, munn, ansiktsuttrykk’
ansiktsuttrykk
Kjennermine, martyrmine
Gjøre miner (gi tegn ved grimaser)
Ta på seg en alvorlig, streng mine
Ingen sure miner! (ingen surmuling)
Sette opp en spøkefull, uskyldig mine
Gjøre gode miner til slett spill
Ikke vise misnøye, late som ingenting
Ikke fortrekke en mine
Ikke vise hva en føler, tenker
Gjøre mine til
Vise vilje, tegn til (hjelpe, gripe inn)
mine
VERB
minere
minebor
SUBSTANTIV
bor til å bore hull for sprengstoff i berg som skal mineres
nynorskordboka
mine
SUBSTANTIV
Gjennom tysk og, fransk, frå keltisk ‘malm’
Sprengladning med tennmekanisme i ein behaldar som eksploderer ved støyt, trykk eller annan påverknad
Landmine
Sjømine
Skipet gjekk på ei mine
Leggje ut miner
Drivande miner er farlege for skipsfarten
Gruve(gang), sjakt
Insektgang i blad eller tre
mine
SUBSTANTIV
Fransk av bretonsk min ‘snute, munn, andletsuttrykk’
andletsuttrykk
Martyrmine
Skjønarmine
(ta på seg) ei alvorleg, streng mine
Ingen sure miner! (inga surmuling!)
Gjere miner (gje teikn med andletsrørsler)
Gjere mine til
Syne vilje, teikn teikn til å (hjelpe, gripe inn)
Gjere gode miner til slett spel
Ikkje vise misnøye, låst som ingenting
mine
VERB
Sjå mine
minere
minebelte
SUBSTANTIV
Av mine
Rekkje av miner som er lagde ut i jorda eller sjøen