wordify
bokmålsordboka
sjakt
SUBSTANTIV
Fra tysk ‘skaft’, trolig på grunn av likheten med et (støvel)skaft
Loddrett kanal, smal gang som går loddrett eller bratt på skrå
Gruvesjakt, heissjakt, avfallssjakt
sjaktel
SUBSTANTIV
Fra tysk
Eskekartong som er ferdig utstanset, men ikke brettet eller limt
nynorskordboka
sjakt
SUBSTANTIV
Tysk Schacht, eigenleg, lågtysk form for tysk Schaft ‘skaft’, truleg på grunn av likskapen med eit (støvel)skaft
Loddrett kanal; smal gang som går loddrett eller bratt på skrå, motsett stoll
Avfallssjakt
Gruvesjakt
Heissjakt
sjaktel
SUBSTANTIV
Frå tysk
øskjekartong som er ferdig utstansa, men ikkje bretta eller limt
sjaktomn
SUBSTANTIV
Av sjakt
I metallurgi: omn som blir nytta i reinsing av jernmalm til å redusere jernet med