wordify
bokmålsordboka
hull, høl
SUBSTANTIV
Norrønt hol; av hul
åpning gjennom noe
Krype gjennom et hull i gjerdet
Slå et hull i muren
Slite hull på strømpene
Rive hull i buksebaken
Ha hull i ørene
Spenne inn beltet et hull
Svart hull
Område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at verken stråler eller materiale kan forlate det igjen
Hull i hodet
Dumt, vanvittig, bort i natta
høl i hue
Få hull på
Få tak i innholdet
La innholdet få fritt utløp
få has på
Stikke hull på
Få tak i innholdet
La innholdet få fritt utløp
Stikke hull på byllen
Ta hull på
åpne og begynne å bruke av
Skal vi ta hull på vinflaska?
Som etterledd i ord som:
beltehull, beltehøl, kikkhull, kikhull, kikhøl, kikkhøl, knapphull, knapphøl, musehull, musehøl, nøkkelhull, nøklehull
lakune, tomrom
Ha store hull i kunnskapene
grop, fordypning
Veien var full av hull
Grave et dypt hull i jorda
Ha hull i en tann
celle til å sperre noen inne i; arrest
Putte noen i hullet
Lite, mørkt værelse; utrivelig sted
Et avsidesliggende hull
Industristedet var et ordentlig hull
Hybelen var et trangt hull
høl
SUBSTANTIV
Norrønt hylr
Fordypning i bunnen av elv eller bekk; kulp
hullbånd, hullband, hølband, hølbånd
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: papir- eller plastremse med hull som gir kodekombinasjoner, brukt i blant annet sambands- og datateknikk; jamfør hullkort
nynorskordboka
høl
SUBSTANTIV
Norrønt hylr
Djup hole i botnen av elv eller bekk; kulp
høljeregn
SUBSTANTIV
Kraftig regnvêr; ausregn, stridregn
hølending
SUBSTANTIV
Jamfør -lending
Person frå Høland i Akershus
høle
VERB
Norrønt hǿla
smeikje, smeike; kjæle
Høle for nokon