wordify
bokmålsordboka
arrest
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra gammelfransk; se arrestere
I jus: midlertidig fengsling av person eller beslaglegging av gods
Ta arrest i utestående fordringer
Begjære arrest
Militært: vaktarrest, kakebu
Rom til å ha arrestanter i
Sitte i arresten
Gå til ordforklaring for "arrest"
arrestant
SUBSTANTIV
Person som er arrestere
Gå til ordforklaring for "arrestant"
arrestasjon
SUBSTANTIV
Det å arrestere; midlertidig fengsling (til en etterforskning er ferdig, og dommen er avsagt)
Gå til arrestasjon av en mistenkt
Gå til ordforklaring for "arrestasjon"
arrestlokale
SUBSTANTIV
Arrest
Gå til ordforklaring for "arrestlokale"
nynorskordboka
arrest
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk, frå gammalfransk; sjå arrestere
I jus: mellombels fengsling av ein person eller beslaglegging, konfiskering av gods
Ta arrest i uteståande fordringar
Arrest i eller på gods
I militærstell: vaktarrest, kakebu
Rom til å ha arrestantar i
Sitje i arresten
arrestant
SUBSTANTIV
Person som er arrestere
arrestasjon
SUBSTANTIV
Det å arrestere
Gå til arrestasjon av ein mistenkt
arrestlokale
SUBSTANTIV
Arrest