bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra gammelfransk; se arrestere
I jus: midlertidig fengsling av person eller beslaglegging av gods
Ta arrest i utestående fordringer
Begjære arrest
Militært: vaktarrest, kakebu
Rom til å ha arrestanter i
Sitte i arresten
Ordforklaring
Hva betyr arrest?
Arrest er handlingen med å midlertidig fengsle en person eller beslaglegge deres eiendeler i henhold til juridiske prosedyrer. Det kan også referere til en form for militær disiplinærstraff kjent som vaktarrest eller kakebu. Videre kan arrest også referere til et rom eller en celle som brukes til å holde arrestanter.

Eksempler på bruk av "arrest" i setninger:

1. Etter å ha blitt arrestert for tyveri, ble han satt i arrest i 24 timer før han ble fremstilt for retten.

2. Soldaten ble satt i vaktarrest som straff for å ha brutt militære regler.

3. Politistasjonen har en egen avdeling med flere arrestceller for å holde arrestanter trygt og sikret.

4. Dommeren beordret arrest av den mistenktes eiendeler for å sikre bevisene i den pågående etterforskningen.

5. Etter å ha blitt pågrepet av politiet, ble den mistenkte ført til arrestlokalet for videre behandling.
Dato for generering: 16.09.2023