bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av latin cella ‘lite rom, kammer’
Lite (avstengt) rom
Sitte på cella
Som etterledd i ord som:
Lite sekskantet rom i vokstavle i bikube eller lignende hulrom i humle- og vepsebol
Som etterledd i ord som:
Organisk byggeenhet, sammensatt av protoplasma med hinner
Cellene i kroppen
Amøben har bare én celle
Politisk aktivistgruppe
Terroristgruppa har celler i mange land
SUBSTANTIV
Forskning på cellenes funksjoner; jamfør celle
SUBSTANTIV
Det at en celle deler seg i to selle flere celler; jamfør mitose og meiose
SUBSTANTIV
Stoff som stanser eller hemmer cellevekst, benyttet i sellevekst kreftbehandling; jamfør celle
nynorskordboka
celle, selle
SUBSTANTIV
Av latin cella ‘lite rom, kammer’
Lite (avstengt) rom
Sitje på cella
Som etterledd i ord som:
Lite sekskanta rom i vokstavle i bikuber eller liknande holrom i humle- og kvefsebol
Som etterledd i ord som:
I biologi: organisk byggjeeining, samansett av protoplasma med hinner
Amøben har berre ei celle
Cellene i kroppen
Politisk aktivistgruppe
Terroristgruppa har celler i mange land
celledeling, selledeling
SUBSTANTIV
Det at ei celle deler seg i to eller fleire celler; selle jamfør og mitose
cellekamerat, sellekamerat
SUBSTANTIV
Person som ein deler celle med
cellekjerne, sellekjerne
SUBSTANTIV
Sentral del av ei celle som mellom anna inneheld kromosoma