wordify
bokmålsordboka
element
SUBSTANTIV
Fra latin
I kjemi: grunnstoff
I antikkens naturvitenskap: urstoff
Særlig i flertall: naturkrefter
Kjempe mot elementene
I sitt rette element
I sitt naturlige miljø, som fisken i vannet; der man liker seg, trives
Det våte element
Vann, væske; sjø, hav
De fire elementer
Jord, vann, luft og ild
Del av en helhet, ingrediens, komponent; grunnbestanddel
Prefabrikkerte elementer
Elementene i produksjonen
Om personer:
Destruktive, misfornøyde, ytterliggående elementer
Fys. bestanddel i et elektrisk batteri; fys. apparat som gir elektrisk strøm ved kjemiske prosesser; fys. varmeelement
Mat. del av mengde
Gå til ordforklaring for "element"
elementanalyse
SUBSTANTIV
Spalting av organiske stoffer for å bestemme mengden av de grunnstoffene som inngår i dem
Gå til ordforklaring for "elementanalyse"
elementbygg
SUBSTANTIV
bygg som består av større prefabrikkerte deler
Gå til ordforklaring for "elementbygg"
elementhus
SUBSTANTIV
nynorskordboka
element
SUBSTANTIV
Latin elementum ‘grunnemne, grunnsetning’, av uvisst opphav
I kjemi: grunnstoff
Særleg i antikk naturvitskap: grunnemne, urstoff
Fleirtal: naturkrefter
Stri mot elementa
Dei fire elementa
Jord, vatn, luft og eld
Det våte element(et)
Vatn, væske; sjø, hav
I sitt rette element
I sitt naturlege miljø, som fisken i vatnet, (som) heime
Del av eit heile; grunndel, ingrediens, komponent
Setje opp hus av prefabrikkerte element
Dei ulike elementa i folket, i produksjonen, i forteljinga, i politikken
Om person, særleg i fleirtal brukt nedsetjande:
Reaksjonære, ytterleggåande, destruktive element
I fysikk: apparat som gjev elektrisk straum ved kjemiske prosessar; del av elektrisk batteri
elementanalyse
SUBSTANTIV
elementæranalyse
elementbygg
SUBSTANTIV
Bygg av større prefabrikkerte delar
elementhus
SUBSTANTIV