wordify
bokmålsordboka
element
SUBSTANTIV
Fra latin
I kjemi: grunnstoff
I antikkens naturvitenskap: urstoff
Særlig i flertall: naturkrefter
Kjempe mot elementene
I sitt rette element
I sitt naturlige miljø, som fisken i vannet; der man liker seg, trives
Det våte element
Vann, væske; sjø, hav
De fire elementer
Jord, vann, luft og ild
Del av en helhet, ingrediens, komponent; grunnbestanddel
Prefabrikkerte elementer
Elementene i produksjonen
Om personer:
Destruktive, misfornøyde, ytterliggående elementer
Fys. bestanddel i et elektrisk batteri; fys. apparat som gir elektrisk strøm ved kjemiske prosesser; fys. varmeelement
Mat. del av mengde
elementanalyse
SUBSTANTIV
Spalting av organiske stoffer for å bestemme mengden av de grunnstoffene som inngår i dem
elementbygg
SUBSTANTIV
bygg som består av større prefabrikkerte deler
elementhus
SUBSTANTIV
nynorskordboka
element
SUBSTANTIV
Latin elementum ‘grunnemne, grunnsetning’, av uvisst opphav
I kjemi: grunnstoff
Særleg i antikk naturvitskap: grunnemne, urstoff
Fleirtal: naturkrefter
Stri mot elementa
Dei fire elementa
Jord, vatn, luft og eld
Det våte element(et)
Vatn, væske; sjø, hav
I sitt rette element
I sitt naturlege miljø, som fisken i vatnet, (som) heime
Del av eit heile; grunndel, ingrediens, komponent
Setje opp hus av prefabrikkerte element
Dei ulike elementa i folket, i produksjonen, i forteljinga, i politikken
Om person, særleg i fleirtal brukt nedsetjande:
Reaksjonære, ytterleggåande, destruktive element
I fysikk: apparat som gjev elektrisk straum ved kjemiske prosessar; del av elektrisk batteri
elementanalyse
SUBSTANTIV
elementæranalyse
elementbygg
SUBSTANTIV
Bygg av større prefabrikkerte delar
elementhus
SUBSTANTIV