wordify
bokmålsordboka
bygg
SUBSTANTIV
Norrønt bygg, opprinnelig ‘det som en dyrker’
Gress- og kornplante i gressfamilie; Hordeum
byggkorn; byggmel
Gå til ordforklaring for "bygg"
bygg
SUBSTANTIV
Av bygge
Bygning, bru eller annen type konstruksjon som er under oppføring
Arbeide på et bygg
Bygg og anlegg
Virksomhet som omfatter oppføring, vedlikehold og ombygging av blant annet bygninger, veier og industrianlegg
Som etterledd i ord som:
nybygg, råbygg
Mindre hus, bu
Bygget på tunet ble brukt til uthus
Større bygning
Et kommunalt bygg som rommer en rekke aktiviteter og funksjoner
Som etterledd i ord som:
administrasjonsbygg, boligbygg, industribygg
Brukt som etterledd om del av bygning
Gå til ordforklaring for "bygg"
byggearbeid
SUBSTANTIV
Arbeid med å oppføre et bygg
Alle de store byggearbeidene gjør at kommunen har vanskelig økonomi
Gå til ordforklaring for "byggearbeid"
byggeelement
SUBSTANTIV
Prefabrikkert del av byggekonstruksjon; jamfør element
Gå til ordforklaring for "byggeelement"
nynorskordboka
bygg
SUBSTANTIV
Av byggje
Bygning, bru eller annan type konstruksjon som er under oppføring
Arbeide på eit bygg
Bygg og anlegg
Verksemd som omfattar oppføring, vedlikehald og ombygging av blant anna bygningar, vegar og industrianlegg
Som etterledd i ord som:
nybygg, råbygg
Mindre hus, bu
Bygget er lafta etter gammal byggjeskikk
Større bygning
Bygget rommar ei rekkje funksjonar
Som etterledd i ord som:
administrasjonsbygg, bustadbygg, industribygg
Brukt som etterledd om del av bygning
bygg
SUBSTANTIV
Norrønt bygg, opphavleg ‘det som ein dyrkar’
Gras- og kornplante i grasfamilie; Hordeum
byggkorn; byggmjøl
bygg-graut, byggraut
SUBSTANTIV
Av bygg
Graut av byggmjøl