wordify
bokmålsordboka
nybygg
SUBSTANTIV
Noe, særlig hus eller skip, som er under bygging eller nettopp er bygd
nybygger
SUBSTANTIV
Person som slår seg ned på et hittil ubebygd sted, bureiser, pioner
Norske nybyggere i Amerika
nybyggerfelt
SUBSTANTIV
Nytt boligfelt
nybyggerstrøk
SUBSTANTIV
Distrikt som nylig er blitt bebygd, koloni
nynorskordboka
nybygg
SUBSTANTIV
Hus, skip eller liknande som blir bygd eller som nett er bygd
Nybygget ved skulen skal stå ferdig neste år
nybyggjar, nybyggar
SUBSTANTIV
Person som har slått seg ned på ein ubygd stad og bygd hus; bureisar, pioner
Norske nybyggjarar i Amerika
nybyggarfelt, nybyggjarfelt
SUBSTANTIV
Nytt bustadfelt