wordify
bokmålsordboka
selle
SUBSTANTIV
Lavtysk ‘kamerat, håndverkssvenn’
Bergverksarbeider
kar, fyr
En underlig, en lystig selle
celle, selle
SUBSTANTIV
Av latin cella ‘lite rom, kammer’
Lite (avstengt) rom
Sitte på cella
Som etterledd i ord som:
glattcelle, glattselle, klostercelle, klosterselle
Lite sekskantet rom i vokstavle i bikube eller lignende hulrom i humle- og vepsebol
element
Som etterledd i ord som:
brenselcelle, brenselscelle, brenselselle, brenselsselle, fotocelle, fotoselle
Organisk byggeenhet, sammensatt av protoplasma med hinner
Cellene i kroppen
Amøben har bare én celle
Politisk aktivistgruppe
Terroristgruppa har celler i mange land
cellebiologi, sellebiologi
SUBSTANTIV
Forskning på cellenes funksjoner; jamfør celle
celledeling, selledeling
SUBSTANTIV
Det at en celle deler seg i to selle flere celler; jamfør mitose og meiose
nynorskordboka
selle
SUBSTANTIV
Lågtysk ‘kamerat, handverkarsvein’; samanheng med sal
(uvanleg) fyr, kar
Ein lystig, underleg selle
husbond
Sellen sjølv
Bergverksarbeidar
celle, selle
SUBSTANTIV
Av latin cella ‘lite rom, kammer’
Lite (avstengt) rom
Sitje på cella
Som etterledd i ord som:
glattcelle, glattselle, klostercelle, klosterselle
Lite sekskanta rom i vokstavle i bikuber eller liknande holrom i humle- og kvefsebol
element
Som etterledd i ord som:
brenselcelle, brenselscelle, brenselselle, brenselsselle, fotocelle, fotoselle
I biologi: organisk byggjeeining, samansett av protoplasma med hinner
Amøben har berre ei celle
Cellene i kroppen
Politisk aktivistgruppe
Terroristgruppa har celler i mange land
celledeling, selledeling
SUBSTANTIV
Det at ei celle deler seg i to eller fleire celler; selle jamfør og mitose
cellekamerat, sellekamerat
SUBSTANTIV
Person som ein deler celle med