wordify
bokmålsordboka
smeike
VERB
klappe, kjærtegne
smeiken
ADJEKTIV
kjælen, innsmigrende
nynorskordboka
smeikje, smeike
VERB
Kanskje lågtysk smeken, eigenleg ‘stryke’
Kjæle med, klappe, stryke; kysse
Gje altfor stor eller ufortent ros enda ein veit betre; gjere seg gild og tillokkande for å tekkjast einkvan
Smeike og sleikje
smeikeblid, smeikjeblid
ADJEKTIV
Svært blid; innsmigrande
smeikefin, smeikjefin
ADJEKTIV
Dårande
smeiken
ADJEKTIV
Som taler eller fører seg smeikjande og søtt; sukkersøt og blid; kjælen
Vere blid og smeiken når arven skal delast
Smeiken som ein katt