wordify
bokmålsordboka
søkke
SUBSTANTIV
Av søkke
Lodd på fiskesnøre eller fiskegarn
søkke
VERB
Norrønt søkkva, søkkja
Få til å synke, senke
Søkke noe på dypet
Bli søkkt ned med steiner
søkke
VERB
Norrønt søkkva
synke
Sleden sakk dypt i snøen
Skuta sakk på grunt vann
Søkke i jorda
Søkke sammen
Gi en dump lyd
Han gikk i bakken så det sakk
Det kom et smell så det sakk i hele huset
Gi et rykk
Det sakk i henne da hun hørte det
søkkemyr
SUBSTANTIV
hengemyr
nynorskordboka
søkke
SUBSTANTIV
Stein, lodd som er festa til nedre kanten på garn for å halde det nede
Lodd på fiskesnøre til å søkkje det snøgt og halde det stramt
Blysøkke
søkke
VERB
Norrønt søkkva
Fare, gli nedetter av eiga tyngd; fare ned på botnen; bli lågare, sige
Båtane støytte i hop og sokk
Sola sokk i havet
Grumset søkk ned på botnen
Hjula sokk ned i gjørma
Snøen søkk i hop
Vere som sokken i jorda (bli heilt borte)
Søkke saman
Gli inn, trengje seg djupt inn
øksa sokk godt inn i treleggen
Gje ein dump, kjøvd lyd
Han gjekk i bakken så det sokk
Det sokk i heile huset av smellen
Gje eit rykk
Det sokk i henne da ho høyrde det
søkke, søkkje
VERB
Norrønt søkkva, søkkja; av søkke
Få til å søkke senke
Søkke ein kondemnert fiskebåt
Søkke noko på djupet
Bli søkkt ned med steinar
søkkedike, søkkjedike
SUBSTANTIV
Gjørmehol