wordify
bokmålsordboka
svekk
SUBSTANTIV
Norrønt svik ‘svik, trolldom’
Rakitt, engelsk syke
svekkelse
SUBSTANTIV
Det å svekke
Svekket tilstand, svakhet
En alvorlig svekkelse
svekke
VERB
Fra lavtysk; beslektet med svak
Gjøre svak
Sykdommen har svekket henne
Svekke ens stilling
Svekke en i troen
Partiet kom svekket ut av striden
Det gode førstegangsinntrykket ble noe svekket
Som adjektiv i perfektum partisipp:
Ha svekket syn (dårlig)
nynorskordboka
svekk
SUBSTANTIV
Samanheng med svinge
Lita lægd; søkk
svekk
SUBSTANTIV
Same opphav som svik fordi dei trudde sjukdomen var påtrolla
engelsk sjuke; rakitt
svekking
SUBSTANTIV
Det å svekkje; veiking
Ringare tilstand
Sjukdomen førte til ei alvorleg svekking
svekke, svekkje
VERB
Frå lågtysk; samanheng med svak
Gjere svak; veike
Sjukdomen har svekt henne
Svekke stoda si
Svekke det gode førstegongsinntrykket
I perfektum partisipp:
Ha svekt syn