wordify
bokmålsordboka
trett, trøtt
ADJEKTIV
Norrønt þreyttr, av þreyta ‘utmatte’
matt, slapp, sliten
Være trett etter, av arbeidet
lei, kei
Gå trett
Miste interessen, jamfør trøtt
trøtt
ADJEKTIV
kjedelig, uinteressant
Han traff bare trøtte mennesker
tretthet, trøtthet
SUBSTANTIV
Det å være trett
Tap av elastisitet i materiale på grunn av (for) sterk belastning; jamfør materialtretthet
tretthetsbrudd, tretthetsbrott, trøtthetsbrott, trøtthetsbrudd
SUBSTANTIV
Brudd i materiale på grunn av tretthet
nynorskordboka
trøyttesam, trøttesam
ADJEKTIV
trøyttande, trøyttsam
Eit trøyttesamt arbeid, liv
trøyttsam, trøttsam
ADJEKTIV
trøyttesam
trø
VERB
Norrønt troða; jamfør tre og trå
Stige med foten, tre, trå; gå; trampe (stadig), trakke
Trø varleg
Ikkje greie å trø på foten
Trø ikkje i graset!
Trø i hælane på ein (følgje ideleg)
Trø nokon på tærne (sjå tå)
Stå (nervøst) og trø
Trø inn el. ned gass(pedal)en
Trø rokken, belgen (halde i gang med trøing)
Trø dansen (danse)
Trø under seg
òg: kue (noko(n)) brutalt
trø
VERB
Mellomnorsk trǿða; av tro
Leggje takfjøler på (tak)
Trø taket