wordify
bokmålsordboka
sliten
ADJEKTIV
medtatt, trøtt, trett
Bli sliten av en hard arbeidsdag
En sliten gammel mann
nynorskordboka
sliten
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av slite
trøytt, utkøyrd
Ein sliten, gammal mann
Slitne og svoltne kom dei heim frå skogen
Om ting: synleg brukt, medteken
Den gamle, slitne sekken
slite
VERB
Norrønt slíta
Dra, rive, tøye noko så det går sund
Båten sleit fortøyingane
Kua sleit seg
Slite av, laus, over, sund
rive, rykke
Slite i bandet
Vinden reiv og sleit i huset
Nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke; skjemme, tære med mykje bruk
Slite klede og sko
Målinga på huset var sliten (av)
Slite skulebenken (òg: gå på skule)
Slite ned, ut noko (nytte så lenge det er brukeleg)
Slite på den same frakken (bruke)
Slite på nervane (ta hardt på nervane)
I perfektum partisipp:
Slitne klede
Arbeide hardt, slepe, streve
Slite seg opp den bratte bakken
Slite og arbeide heile livet
Slite seg ut
Miste helsa av hardt arbeid
Slite med
Plagast (til dømes med ein skade)
Falle einskilde regndropar eller snøfjon