wordify
bokmålsordboka
trett, trøtt
ADJEKTIV
Norrønt þreyttr, av þreyta ‘utmatte’
matt, slapp, sliten
Være trett etter, av arbeidet
lei, kei
Gå trett
Miste interessen, jamfør trøtt
trøtt
ADJEKTIV
kjedelig, uinteressant
Han traff bare trøtte mennesker
tretthet, trøtthet
SUBSTANTIV
Det å være trett
Tap av elastisitet i materiale på grunn av (for) sterk belastning; jamfør materialtretthet
tretthetsbrudd, tretthetsbrott, trøtthetsbrott, trøtthetsbrudd
SUBSTANTIV
Brudd i materiale på grunn av tretthet
nynorskordboka
trøytt
ADJEKTIV
Norrønt þreyttr; eigenleg perfektum partisipp av trøyte
sliten, utmødd
Bli trøytt av el. etter turen
Trøytt i føtene
søvnig
Bli trøytt etter middagen
Di meir ein søv, di trøyttare blir ein
lei, kei
Livstrøytt
Skuletrøytt
Vere trøytt av livet
Gå trøytt
Bli lei, miste interessa
keisam, uinteressant, trøyttande
Trøytt arbeid, stemning, fest
Ein trøytt type
trøyttleiksbrot, trøyttleiksbrott
SUBSTANTIV
Brot i materiale på grunn av trøyttleik
trøytte
SUBSTANTIV
trøyttleik
Trøytten seig (inn)på han
trøyttleik
SUBSTANTIV
Det å vere trøytt
Sovne av trøyttleik
I fagmål: redusert styrke eller elastisitet i materiale på grunn av lang slitasje
Materialtrøyttleik