wordify
bokmålsordboka
tretthet, trøtthet
SUBSTANTIV
Det å være trett
Tap av elastisitet i materiale på grunn av (for) sterk belastning; jamfør materialtretthet
tretthetsbrudd, tretthetsbrott, trøtthetsbrott, trøtthetsbrudd
SUBSTANTIV
Brudd i materiale på grunn av tretthet
nynorskordboka
trøyttleik
SUBSTANTIV
Det å vere trøytt
Sovne av trøyttleik
I fagmål: redusert styrke eller elastisitet i materiale på grunn av lang slitasje
Materialtrøyttleik
trøyttleik
SUBSTANTIV
trøyttleiksbrot, trøyttleiksbrott
SUBSTANTIV
Brot i materiale på grunn av trøyttleik