wordify
bokmålsordboka
kjei, kei
SUBSTANTIV
Gjennom sv. tjei; fra romanes ‘datter’
jente
kei, kjed
ADJEKTIV
Av da. ked
Som kjenner ulyst; lei, trøtt
Være kei og lei alt sammen
kjedelig
Arbeidet ble keit i lengden
keik
SUBSTANTIV
Av keik
Bøyning, vridning
keiser
SUBSTANTIV
Norrønt keisari, gjennom lavtysk, fra latin Caesar
Tittel på statsoverhodet i enkelte land, ansett som høyere enn konge
Den japanske keiseren
Vilhelm 2. var tysk keiser og konge av Preussen
Keiserens nye klær
(etter eventyr av H.C. Andersen) bløff, humbug
nynorskordboka
kjei, kei
SUBSTANTIV
Gjennom svensk tjej, frå romanes ‘dotter’
jente
kei
ADJEKTIV
Av da. ked
Som kjenner ulyst; lei, trøytt
Vere kei av noko
Kei og lei
keisam
Ha det keitt
keik
SUBSTANTIV
Av keik
bøying, vriding; vrikking
keik
SUBSTANTIV
Av keik
trass, krangel; rangskap
Kome berre på keik
På keik og trass