wordify
bokmålsordboka
keik
SUBSTANTIV
Av keik
Bøyning, vridning
keik
ADJEKTIV
Norrønt keikr ‘bakoverbøyd’
bakoverbøyd; rak, stram
Være keik i ryggen
keike
VERB
Av keik
Bøye bakover
Være vrien og kranglete; trette; tirre
keikete, keiket
ADJEKTIV
Jamfør keik
krokete
Om person: vrien, vrang
nynorskordboka
keik
SUBSTANTIV
Av keik
bøying, vriding; vrikking
keik
SUBSTANTIV
Av keik
trass, krangel; rangskap
Kome berre på keik
På keik og trass
keik
ADJEKTIV
Norr. keikr ‘bakoverbøygd’
Som er bøygd bakover
Stå rak og keik
keike
VERB
Av keik
Bøye bakover eller til sida
Keike hovudet
Keike seg
Bøye seg bakover
vrikke, vri
Keike foten
Terge, plage folk med motseiing og liknande; krangle, trasse